Krigsseilerhistorier - Side 12

Krigsseilerhistorier - Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 Side 7 Side 8 Side 9 Side 10 Side 11 Finn Julius Falchs historie M/T Ole Jacob Av Kristen Taraldsen, mottatt fra Finn Thorsen. Kapret av raideren ATLANTIS Falch, Julius, Tvedestrand/Arendal, f. 23.12.1899 i Oslo, styrmann. Skip: M/T OLE JACOB. Skipsnavn: OLE JACOB. Skipstype: Tankskip. Tonnasje: 12.630 t. dw. Byggeår: 1939. Verft: Götaverken A/B, Göteborg. Rederi: Johs. Hansens Tankrederi A/S, Arendal. Julius Falch fra Tvedestrand mønstret den 13. november 1939 på M/T OLE JACOB av Arendal som 1. styrmann. Temmelig nøyaktig ett år etter påmønstringen, opplevde han en episode som overgikk det meste i hans sjømannskarriere. Arendals-skipet ble kapret. Det skjedde søndag den 10. november 1940 litt øst for Ceylon (Sri Lanka). Med ordre om å stanse Denne dagen ble det fra OLE JACOB observert et skip forenfor tvers. Det styrte motsatt kurs. Senere, da skipet hadde kommet aktenfor OLE JACOB, forandret det plutselig kurs. Det begynte å styre etter det norske tankskipet. Offiserene på broa fryktet for at det var en fiendtlig raider som hadde tatt opp jakten. Kanonmannskapet fikk ordre om å innta sine plasser. Telegrafisten fikk beskjed om å sende ut nødmelding og posisjonen. Det ukjente skipet begynte å sende ut lyssignaler med ordre om å stanse. Radioen måtte ikke benyttes. Det oppga at det var HMS ANTENOR som ønsket å undersøke skipets papirer. I realiteten var det den tyske raideren ATLANTIS. Kapteinen på OLE JACOB, Leif Christian Krogh, innså at det ikke nyttet å kjempe mot overmakten og ga ordre om å slå STOPP i maskinen. Overtok straks kommandoen En stund senere kom en motorbåt med tre mann opp langs siden på Arendals-skipet. Plutselig kom ytterligere åtte-ti mann til syne. De hadde ligget skjult under presenningen. De var kledd som engelske marinegasater. 1. styrmann Falch som sto ved rekken for å ta imot, forsto med en gang at det ikke var engelskmenn. Det var tyske, bevæpnede marinefolk. Han ropte opp på broa for å advare kaptein Krogh om faren. Det resulterte i at en tysk løytnant ga ham et kraftig slag med revolveren over ryggtavlen slik at han knakk sammen. Bordingspartiet overtok straks kommandoen ombord i OLE JACOB. Kapteinen og 23 mann ble beordret over i raideren. De fikk bare lov til å ta med seg det mest nødvendige av klær. Etter fem dager ombord i det tyske skipet, dukket OLE JACOB opp igjen. De norske sjøfolkene ble meddelt at alle skandinaver ville bli overført til det norske tankskipet og sendt til en nøytral havn med prisemannskap ombord. Betingelsen var at de undertegnet en erklæring om å adlyde prisemannskapet og ikke utøve sabotasje. I motsatt fall ville bare den nødvendige maskinbesetningen bli sendt ombord i OLE JACOB. Samtlige fant det tryggest å undertegne. Fungerte som fangeskip Den 4. desember 1940 ankom OLE JACOB havnebyen Kobe i Japan. Dagen etter ble samtlige offiserer og mannskap overført til det tyske passasjerskipet D/S SCHARNHORST som lå i Kobe. Det fungerte som fangeskip. Ved god assistanse fra den norske konsulen, ble 18 mann av besetningen på OLE JACOB avmønstret den 10. desember og sendt til Nagasaki. Der fikk de vite at det ville bli ordnet med videre transport til Hongkong, ifølge den avtalen som var inngått med den norske legasjonen i Tokyo. Resten av besetningen ble holdt tilbake på SCHARNHORST. Dagen etter ble også disse frigitt. For tysk regning ville de bli sendt hjem til Norge, via Sibir, så snart som mulig. 1. styrmann Falch ble imidlertid sendt til Singapore. Der fantes det ikke et eneste skip med ledig plass ombord. I stedet fikk han tilbud fra det britiske admiralitetet om å føre et 400 tonn stort forsyningsskip, W 8, til Aden. Fra Aden gikk returreisen via omveier til Singapore. Ved tilbakekomsten fikk han avmønstring. Falch valgte så å reise til Aukland på New Zealand for å ta arbeid i land. Han innrømmer at nervene hadde kommet “i ulage”. Han drev med forskjellig arbeidsoppgaver inntil han i begynnelsen av februar 1942 gikk ut med M/T Basilea (Tschudi & Eitzen, Oslo). Han ble med skipet over til San Pedro og tilbake igjen. (I følge Basileas reiserute for denne perioden, gikk hun fra Auckland den 10. febr.-1942 og ankom Los Angeles den 9. mars. Gikk fra Los Angeles 28. mars, og via San Francisco ankom hun Auckland igjen den 30. april). Direkte kamphandlinger Ved tilbakekomsten til USA valgte han å gå inn i U.S. Navy Transport som “chief officer” (dette dokumentet viser at Basilea ankom Los Angeles fra Lyttleton den 8. juni-1942). Hele tiden gikk han på New Guinea og befant seg hele tiden direkte i krigssonen. I ukevis opplevde han direkte kamphandlinger. Han fikk til fulle føle hva krigen i Stillehavet innebar og hva det krevde av dem som var med. Skipet som Falch førte, klarte å skyte ned to japanske jagerfly. Den dårlige ryggen plaget ham til stadighet. Det endte til slutt med at han ble sykeavmønstret. I åtte uker måtte han ligge i gips. Den 5. november 1945 fikk han avskjed fra marinen på grunn av plagene. Falch reiste tilbake til Auckland og seilte delvis i kystfart og arbeidet delvis i land frem til 1950. Han avla da engelsk skipsførereksamen. Familien - kone og tre barn - kom ned fra Norge. “Dette hjalp på nervene og humøret,” beretter han. Men nervene holdt ikke Den 21. april 1955 mønstret han på VESTERØY som overstyrmann. I 1956, etter 15 år på New Zealand, flyttet familien tilbake til Norge. I 1956 reiste han ut med S.S. ERNST A. HEDEN, men ble syk igjen. Han forsøkte seg senere som styrmann og fører, men nervene holdt ikke. Han gikk i land for godt i 1968. Skipsfører Julius Falch døde i Arendal den 10. desember 1986, nær 87 år gammel. Han ble stedt til den siste hvile på Barbu kirkegård. (Kilde: Sjøforklaringer fra 2. verdenskrig. Warsailors. Nasjonalhjelpen for krigens ofre. Agderposten). Krigsseilerhistorier - Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 Side 7 Side 8 Side 9 Side 10 Side 11 Side 13 Jeg vil igjen oppfordre krigsseilere til å sende meg litt om sine egne opplevelser, slik at jeg kan legge flere historier inn her.

Den norske handelsflåten 1939-1945	Skipslister (bare på engelsk)
Finn gamle skipskamerater	Forum for søk etter gamle venner
Maritime Bøker	For salg, kjøp, bytte eller spørsmål om maritime bøker
Skips-forum	For spørsmål vedr. skip

Min fars, og D/S Ringulv's historie (Odd Conrad Holm er hovedsiden):

D/S Ringulv | Evakuering | Fangeleirer | Rudzins dagbok | Messels dagbok | Velkomsthyldest

Internerte båter | Odds båter | Krigsmedaljer | Bøker | Maritime linker

Hjem | Odd Conrad Holm | Hobbyer | Genealogi | Linker | Gjestebok | Søk