| 1 – 'Krigskorset med sverd'
Innstiftet 23. mai 1941 av kong Haakon VII, og første gang tildelt 12. desember-1941. Krigskorset utdeles av Kongen i statsråd for personlig innsats til norske eller utenlandske sivile og militære som under krig på særlig fremragende måte har utmerket seg ved personlig tapperhet eller ved ledelsen av en troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling under kamp.
Innehavere av Krigskorset som utmerker seg igjen, kan tildeles nytt sverd. Det er på det meste tildelt 3 sverd til samme innehaver, nemlig til Gunnar Sønsteby for sin innsats i motstandsbevegelsen. Krigskorset bæres først av alle norske dekorasjoner.
Blandt andre ble den gitt til kaptein Nic. F. Lindtner, maskinsjef Bjarne Smørdal og 2. maskinist Johan Karlsen for den utrolige flukten med M/S Lidvard fra Dakar til Freetown. Se M/S Lidvard (har navn på alle ombord) og Norske internerte handelsbåter. Kapteinen og maskinsjefen ble dessuten utnevnt til "Officers of The Order of the British Empire" av Geroge VI, og kapteinen fikk den sjeldne æresbevisningen "Lloyd's Silver Medal for Meritorious Services". Resten av mannskapet fikk Krigsmedaljen. Her er en liste over dem som har mottatt denne medaljen (ekstern side). Det fins også en bok skrevet av Gunnar Sønsteby. Tittelen på engelsk er "Report from #24", så jeg går ut ifra den het "Rapport fra Nummer 24" på norsk, eller noe lignende. Den engelske versjonen er til salgs hos Amazon.com.
|
På uniform kan båndspennen (over) brukes istedet for medaljen.
Her er mer informasjon (ekstern side).
Liste over mottagere (også ekstern).
|
| 2 – 'St. Olavsmedaljen med eikegren'
St. Olav's-medaljen ble innstiftet av Kong Haakon VII den 17. mars 1939 til belønning av fortjenester for utbredelse av kjennskap til Norge i utlandet, og for fremme av forbindelsen og samfølelsen mellom det utflyttede Norge og hjemlandet.
6. februar-1942 ble det bestemt at St. Olavsmedaljen i krigstid også kunne utdeles til belønning for andre tjenester, særlig "for personlig innsats for Norges sak". Året etter, 22 mars-1943 ble det besluttet at den skulle utstyres med en eikegren i sølv når den ble utdelt "for personlig innsats for Norge under krigen". Flere grener kunne tilføyes hvis mottakeren utmerket seg igjen (fra 6. oktober-1943).
Medaljen, som er av sølv, har Kong Haakons navn og valgspråk. Her er et eksempel på den "vanlige" St. Olavmedaljen, i dette tilfelle med Kong Olav V (fra Darren Dypevåg - ekstern side). |
Dette bildet fikk jeg tilsendt av Harald Hallberg, som sier at den er utgitt av Spink i London under krigen. Han tilføyer at den har en spesiell glød i silkebåndet, sammenlignet med de senere utgavene, og at veldig mange ble laget i Oslo etter krigen, helt opp til 1989 til den siste utdelingen.
Her er mer informasjon (ekstern side).
Liste over mottagere (også ekstern)
|
| 3 – 'Haakon VII's frihetskors'
Innstiftet 18. mai-1945. Utdelt til norske eller utenlandske militære eller sivile for fremragende militær eller sivil virksomhet under krig, også på det administrative plan.
Malteserkors i hvit emalje. Midt i korset er det anbragt et sirkelrundt felt (12 mm i diameter) med Haakon VII's initialer over bokstaven V (Victoria=seier) i forgylt sølv på rød bunn. På reversen står det "Alt for Norge 7 juni 1945" (den datoen han kom tilbake til Norge etter tiden i eksil under krigen, og også den datoen han evakuerte fra Norge i 1940). Båndet er 30 mm. og på langt nær så mørkt som dette bildet fra Hjemmefrontmuseet viser, men skarpt blått. |
På uniform kan båndspennen (over) brukes istedet for medaljen.
Her er mer informasjon (ekstern side).
Liste over mottagere (også ekstern)
|
4 - 'Krigsmedaljen'*
Innstiftet 23. mai 1941. Medaljen kan utdeles til norske og utenlandske militære og sivile som på en fortjenstfull måte aktivt har deltatt i krigen for Norge.
Medaljen har kong Haakon VII's bilde, navn og valgspråk på forsiden, og på baksiden en krans og omskriften "Krigsmedalje". I midten på hver side (på baksiden av medaljen) står Kongens navnsiffer. Den er 32 mm og preget i bronse, båndet er i riksbannerets farger.
Hvis en mottaker på nytt gjør seg fortjent til å få den, blir båndet forsynt med en stjerne for hver gang, men en og samme person kan ikke tildeles mer enn 3 stjerner.
|
På uniform kan båndspennen (over) brukes istedet for medaljen.
Her er mer informasjon (ekstern side).
|
| 5 - 'Frihetsmedaljen' eller 'Haakon VII's frihetsmedalje' *
Innstiftet 18. mai-1945. Kan gis til norske eller utenlandske militære og sivilie som på en fortjentsfull måte har ytet Norge tjenester under krig (uten at mottakeren nødvendigvis har vært i direkte kamp).
Den er 33 mm, preget i bronse med Haakon VII's initialer over bokstaven V (Victoria=seier) og omskriften "Alt for Norge 1940-1945". Båndet på min fars medalje (32 mm) er skarpt blått, altså på langt nær så mørkt som på bildet her. Bildet av "medaljene samlet" (link nederst) viser riktig farge.
Min far fikk denne medaljen i 1989, over 40 år etter krigens slutt. Jeg tror krigsseilere må ha hatt minst 54 mndr's tjeneste på norske og/eller allierte skip. Kan noen bekrefte dette? |
På uniform kan båndspennen (over) brukes istedet for medaljen.
Her er mer informasjon (ekstern side).
|
6 – 'Deltakermedaljen' *
Innstiftet 19 september 1945. Den ble tildelt alle som deltok i kamp og/eller ble såret, og:
1) Norsk og alliert militært personell som deltok i krigen i Norge 1940 i minst fem dager.
1b) Sivilt personell som utførte arbeid i nær tilknytning til de militære styrker (jernbanepers., telegrafpers., sykehus osv.) i minst 5 dager.
2) Personell som tjenestegjorde i de væpnede norske styrker eller i handelsflåten utenfor Norge i minst fire måneder (styrker som tok del i innrykkingen ved frigjøringen fikk medaljen selvom de hadde tjenestegjort utenfor Norge i mindre enn 4 mnd.).
3) Personell som ble oppsatt i Norge vinteren 1944-45 og deltok i felttoget i Finnmark i minst en måned.
4) Alliert personell som deltok i Norges frigjøring i minst 1 måned.
5) Personell i Hjemmestyrkene som før 8. mai 1945 hadde tjenestegjort i minst fire måneder.
|
Båndet er 32 mm og ble forsynt med en rosett hvis mottakeren utmerket seg igjen.
|
baksiden
|
|
Medaljen er 33 mm og preget i bronse. På adversen er riksvåpnet gjengitt og omskriften "9 APRIL 1940 - 8 MAI 1945". På baksiden er Kongeflagget, statsflagget og handelsflagget (kan så vidt skimtes på bildet over) med en smal sirkel over med innskriften "Deltaker i kampen". På uniform kan båndspennen brukes istedet for medaljen.
Så sent som sommeren 2000 var det fremdeles hundrevis av 2. verdenskrigveteraner som enda ikke hadde fått tildelt denne medaljen.
Her er mer informasjon (ekstern side).
|
7 – Haakon VII's 70-års-medalje.
Etter beslutning av 27. oktober-1942 i henhold til Kongens eget ønske til minne om hans 70-årsdag, 3. august-1942.
Tildeles militært personell som tjenestegjorde i de norske væpnede styrker i Storbritania den 3. august-1942.
Den er 32 mm og gjengir et bilde av Kongen med omskriften "Haakon VII Norges Konge". Medaljen er forsynt med Kongens krone, og båndet er 32 mm.
|
På uniform kan båndspennen brukes istedet for medaljen.
Her er mer informasjon (ekstern side).
|
|
Felles for alle norske krigsmedaljer er at de er personlig eiendom (skal ikke leveres tilbake etter vedkommendes død). Medaljene kan også gis til den dekorertes nærmeste etterlatte.
|
Her er alle medaljene samlet, mottatt fra Harald Hallberg. Han sendte meg også et flott bilde av St. Olav Ridder 1. klasse, og sier at nr. 2 fra høyre er den som Spink laget under krigen, og som bare ble utdelt i 53 eksemplarer, de fleste utlendinger. Den er i sølv forgyldt, og litt mindre enn de andre "ridderkorsene" fra hhv. 1882, 1906, 1942, og 1937-2002.
|
Noen nettsteder som viser norske medaljer:
Medals of the second World War - Dette nettstedet viser selve medaljene i mye tydeligere detalj enn bildene jeg har her.
Orders, Decorations and Medals of Norway - Hovedside: Medals of the world
Orders, Decorations & Medals - Hele verden (og ikke bare 2. verdenskrig).
|
