Fangeleirer i Nord-Africa - Warsailors.com

D/S Ringulvs lå internert i Casablanca, og siden i Safi, Marokko, fra sommeren 1940. Den 17. juni året etter ble båten rekvirert og mannskapet måtte flytte til forskjellige hoteller rundt om i byen. Listen over fangeleirer er satt opp delvis etter opplysninger fra Kaptein Messels dagbok og Rudzins dagbok, og delvis ifølge min fars brev og Guri Hjeltnes' bok "Sjømann - Lang Vakt". Men det har ikke vært enkelt å sette opp en korrekt rekkefølge, da det er en del motstridende utsagn i disse kildene. De to dagbøkene nevnt ovenfor, og min fars brev 3 og brev 4 under Odds Brev har flere detaljer om, og historier fra, de forskjellige leirene (se linkene nederst på denne siden).

Taza — 4. juli- 1941.

Ifølge kaptein Messels dagbok kom det ordre fra politisjefen i Safi tidlig om morgenen torsdag den 3. juli om at hele mannskapet fra Ringulv måtte møte på politistasjonen. De ble så sendt med buss til Casablanca, hvor de om kvelden ble installert i en separat jernbanevogn og transportert med politieskorte til Taza. De ble overlevert til politiet på stedet neste dag, etter å ha gått uten mat og drikke i 24 timer. Leiren lå ca. 1 km. utenfor byen, og viste seg å være "en arbeidsleir for Araber- og negersoldater som hadde vist dårlig oppførsel". Kommunikasjon med utenverdenen var forbudt.

Fes, rett vest for Taza i Marokko.

Jeg er ikke sikker på hvor denne leiren skal plasseres, men da den ligger i omtrent det samme området som Taza, plasserer jeg den her. Fes er ikke nevnt i utdraget fra kapteinens dagbok, og heller ikke i Rudzins dagbok.

Oujda — 5. juli - 1941, på grensen Marokko/Algerie.

Tidlig om morgenen kom det ordre om at mannskapet skulle sendes til Oujda med tog. Myndighetene så ikke ut til å vite hva sjøfolkene i det hele tatt hadde der å gjøre, eller hva som skulle gjøres med dem.

Sidi-bel-Abbes, sør for Oran i det vestlige Algerie.

Jeg er ikke sikker på når de var i denne leiren. Min far plasserer den foran Berguent i ett av brevene sine (nr. 3). I brev nr. 4 sier han at Berguent ligger syd for Oran i Algerie, men det er mulig han mener Sidi-bel-Abbes. Kapteinen sier i dagboken sin at mens de var i Berguent ble 9 av mannskapet sendt lenger inn i landet for å arbeide, mens resten ble værende i Berguent, så det er godt mulig at det var til Sidi-Bel-Abbes de ble sendt, og at min far var en av dem. I det samme brevet har han også byttet om de forskjellige leirene og hendelsene, så jeg er ikke sikker på hva som er korrekt. Men det brevet ble tross alt skrevet over 40 år senere, så det er ganske forståelig at han ikke husker slike detaljer så nøyaktig.

Berguent —13. juli - 1941, i Marokko?
Kaptein Messel
Harald Stornes

Ifølge min fars brev nr. 3 ble de transportert til Berguent i en jernbanevogn hvor det sto "40 menn eller 8 hester". Det var ingen brakker eller telt i leiren, slik at mannskapet måtte sove på bakken under åpen himmel. Kapteinen fikk innvilget en 8 dagers permisjon i Casablanca, og mens han var der gjorde han alt i sin makt for å forsøke å få ordnet opp i mannskapets situasjon. Han snakket med Mr. Stanton på det amerikanske konsulatet (Amerika var ikkke med i krigen enda), og med Harald Stornes, som var oppnevnt til direktør på det nylig opprettede kontor Office Norvegien, etterat det norske konsulatet var blitt beordret stengt. Stornes var egentlig skipsmegler og drev et firma i Casablanca. Men Ringulvs mannskap fortsatte å bli sendt fra leir til leir.

Settat — 2. aug - 1941, i Marokko, sør for Casablanca.

Min far rømte fra denne leiren sammen med to venner, og de klarte å holde seg på frifot i ca. en mnd. mens de forberedte flukt til Gibraltar. Men de ble tatt igjen, og etter å ha sittet i fengsel en tid, først i Fedala, og siden i Casablanca, ble de sendt tilbake til leiren. (Se brev 3 for flere detaljer om rømningen og historier fra leiren). De sanitære forholdene i denne leiren var forferdelige, og mange, inkludert min far, pådro seg forskjellige sykdommer. Det kan være denne leiren Rudzin kaller nr. 5.

Sidi-El-Ayachi — 22. okt. - 1941, i nærheten av Azemmour, 80 km sør for Casablanca, Marokko.

Dette var en regulær interneringsleir, og altså ikke en arbeidsleir. De fleste av de norske mannskapene fra de andre rekvirerte norske båtene var allerede plassert her. Harald Stornes og den amerikanske konsulen hadde arbeidet iherdig for å få Ringulvs mannskap overført hit, og lyktes til slutt. Men forholdene var dårlige her også, og sjøfolkene ble stadig syke. Etter en inspeksjon av den amerikanske visekonsulen i Casablanca, Ernest de W. Meyer, sammen med kaptein Messel (som hadde fått tillatelse til å bo i Casablanca), samt et besøk av Røde Kors, ble forholdene noe bedre. Men like etterat utbedringene var gjort, ventet en ny leir for Ringulvs mannskap.

Qued Zem — Mai - 1942, i Marokko, ca.160 km innover i landet fra Casablanca, øst for Settat.

Denne leiren beskrives som antagelig den værste leiren av alle. Den forrige leiren hadde i det minste den friske sjøluften, men da denne lå lenger inn i landet, var klimaet spesielt vanskelig å håndtere for nordmennene, som ikke var vant til den ekstreme varmen. Forholdene her var også forferdelige, og dessuten var sjøfolkene nå meget avmagret og svekket, ikke bare av sykdommer, men også av det harde arbeidet under den stekende ørkensolen i andre leirer.

Mecheria — 10. sept. - 1942, 50 km sør for Oran i Algerie.

Alle norske sjøfolk ble forflyttet fra alle leirer i Marokko til denne interneringsleiren, og da de kunne forlate Mecheria den 16. november, etter den allierte invasjonen av Nord-Afrika den 8 nov. - 1942, var det 117 nordmenn i leiren. (Se "Invasjonen av Nord-Afrika" under Krigsseilerlinker).

Kartene nedenfor viser hvor disse leirene var:
Kart over Algerie | Kart over Marokko (begge går utenfor mine egne sider).