Tonnage: 1116 gt.
Owner: A/S Ganger Rolf.

Bess' tragiske forlis:

Bess var et vakkert skip med sine 1400 t.dw, og tilhørte det kjente rederiet Fred Olsen, Oslo. Skipet var bygd ved Akers Mek. Verksted i 1939.

Under hele krigen gikk skipet i hjemmefart. Det nevnes at fartøyet ble minesprengt, noe det for øvrig må ha kommet heldig fra, da det ellers kom velberget gjennom “de fem mørke år.”

Forlis og havarier er de fleste heldigvis spart for, men, tapet av Bess, som gikk ned i Nordsjøen natten mellom den 12. og 13. august 1951, der 22 mennesker mistet livet, satte dype spor etter seg

Sist Bess hadde vært i Kleven var i april 1950, og nå vel 16 måneder senere, 13. august 1951 var det ventet tilbake.

Den helgen hadde et voldsomt uvær rast over hele Sør-Norge, så at det ikke var inne til fastsatt tid kl. 07.00 mandag morgen, var det ingen som tok særlig alvorlig. Losen hadde gått ut kl. 05.30, men var ikke kommet inn kl. 09.00, alt var tydeligvis en vanlig forsinkelse. Karsten Tallaksen, som var skipets agent, returnerte til kontoret, og kl. 10.00 kom han tilbake med den triste nyheten at Bess var forlist i Nordsjøen og flere av mannskapet og passasjerene skulle være savnet. Hele lossegjengen som hadde vært på kaien siden arbeidstidens begynnelse, mottok denne meldingen som det skulle være en av deres nærmeste som var gått bort. De hadde alle bekjente om bord, og hadde sett frem til å møte dem igjen etter mer enn 16 måneders fravær.

Skipet hadde kastet loss om kvelden den 11. august ved 8-tiden. Lasten bestod av 1000 tonn glassand til Moss Glassverk i underrommet, og 280 tonn jerntråd til Mandal Stål på mellomdekket. Lukene var godt skalket, ikke bare på grunn av at væremeldingen lovet kuling opp til liten storm, det var rett og slett en rutinesak. Fartøyet skulle gjøres sjøklart, slik det alltid ble gjort når båten skulle ut i rom sjø. I Nordsjøfarten kunne man aldri bli forsiktig nok, men sandlasten var allikevel ikke nok sikret, da det ikke fantes senterskott.

Utpå kvelden dagen etter avgang økte vinden til storm. Kapteinen fant det mest forsvarlig å være på brua, selv om det var førstestyrmann Nils Lister som hadde vakten, så skipet var hele tiden i de beste hender.

Ved 9-tiden kom noen voldsomme sjøer, og skipet slingret fælt, da merket de en mindre slagside til styrbord. Det ble gitt ordre om å fylle babords ballasttanker, og kapteinen la skipet på været. Men dette var ikke nok, så mannskapet ble purret ut og sendt ned i 3-er-luka for å trimme sandlasten. Tross dette økte slagsiden merkbart.

Nå så kaptein Einar Mogens Arnesen ingen annen utvei enn å gi ordre om å gjøre klar livbåtene. Mannskapet som hadde arbeidet i rommet ble kalt opp for å hjelpe til med dette. SOS ble sendt, og tre andre skip som var i nærheten satte kursen mot det synkende skipet, og fra Terschelling i Holland gikk slepebåten Holland ut.

Kl. 23.50 gikk passasjerene og en del av mannskapet om bord i den ene livbåten. Den kom greit på vann og taljer ble huket ut, men da kom en veldig sjø som førte dem helt opp til båtdekket, som de noen minutter før hadde forlatt. Livbåten ble knust mot rekken, så det kun var fliser tilbake av den, og alle om bord i livbåten ble kastet i sjøen. Så gikk lyset om bord i skipet ut, så det ble stummende mørkt rundt dem. Men en flåte som var kommet klar ble redningen for 15 av dem. Kapteinen, som hadde hatt kontroll med låringen av livbåten, kunne ikke lenger se hva som hendte, så han kom seg fra borde og reddet seg opp på flåten. En livbåt til var blitt satt på vann, men ingen visste hva som var hendt med den.

Uværet raste med uforminsket styrke der de klamret seg fast til flåten. Sjø etter sjø vasket over dem og truet med å kaste dem over bord, noe den til slutt også klarte. Men igjen kom de seg opp på flåten. Et par timer senere kom igjen en voldsom sjø og skylte alle til sjøs, og av de femten klarte fjorten å komme seg tilbake på flåten, men den femtende var borte for alltid.

Da det endelig lysnet av dag skjedde det samme igjen. Denne gangen kom ni tilbake, nå var seks borte av de opprinnelige femten. Det var forferdelig for dem som kom seg opp på flåten igjen, og ikke kunne komme sine kamerater til hjelp. De var alle totalt utslitte, så det ville være den sikre død å slippe taket i flåten. De siste som forsvant var styrmann Nils Lister, dekksgutt Mowinkel og smører Deilrind.

Slik fortsatte det utover hele ettermiddagen og til utpå kvelden. De hadde sett en båt uten at de var blitt oppdaget, de så også et fly uten å bli sett av det heller.

Nødsignalene fra Bess var som tidligere nevnt, blitt hørt av tre skip, og stasjoner i land. Slepebåten Holland hadde kurs for den oppgitte posisjonen, og var fremme på morgensiden uten å oppdage noe som helst. Ingen tegn til skip eller vrakrester, så de om bord hadde sine tanker om hva som måtte ha hendt. De fortsatte å lete nordøst over med håp om å finne overlevende.

Fra England var det sendt opp bombefly som deltok i søket. De kom også til den oppgitte posisjon 55 grader nord, og 4 grader øst, uten å ha observert noe.

Det samme var tilfellet med andre unnsetningsfartøyer. Ingen spor etter skip eller mennesker. Det begynte allerede å nærme seg kveld, så skulle de finne overlevende måtte dette snart skje.

Den tyske tråleren Adolf som også deltok i søket, krysset også i nordøstlig retning fra den oppgitte posisjon, da den utpå kvelden fikk radiokontakt med et engelsk bombefly som hadde oppdaget en flåte med folk en times kjøring lenger nord. Tråleren ga all den maskinkraft den hadde, og fikk flåten i sikte en stund senere. Det var ikke lenge de overlevende skulle ha oppholdt seg på flåten, før hjelpen hadde kommet for sent. De var alle som en totalt utslitte. Det var med de største vanskeligheter de overhodet klarte å ta seg om bord i tråleren. Blant dem som hadde oppholdt seg på flåten var kapteinen.

Den 14. august fant den danske fiskekutteren Lady syv omkomne fra Bess. De ble brakt inn til Esbjerg hvor funksjonærer fra det norske konsulatet sammen med det danske politi klarte å identifisere fire av dem. Den 15. august kom kistene med de omkomne til Kristiansand med det tyske fiskerioppsynsskipet Meerkatze. Og den 17. august fant fiskebåten L. Wulf fra Danmark et lik i nærheten av fyrskipet ved Horns Rev. Liket var iført uniform som viste at det var en av dekksoffiserene. Livbåt nr. 2 fant man aldri noe av, så forliset hadde kostet 22 mennesker livet, av et mannskap på 22 og 9 passasjerer.

Sjøforklaringen ble holdt i Oslo den 22. august s.å. Der kom det frem at sandlasten må ha forskyvet seg, da det ikke hadde vært brukt senterskott til avstempling av lasta.

Dette forliset satte dype spor, og blir fremdeles husket som en av de store tragediene i Nordsjøen.

Kilder til de artiklene om trådbåtene.
Arthur Weyergang Nilsen, Bladet “Linjen” ved Rolf Holme, Hans Petter Tallaksen, Charles Wilhelmsen, Signe Lunde Vassbotn, Olav Olsen og Lindesnes avis.

Back to Bess on the "Homefleet Ships starting with B" page.