Hjem | Odd Conrad Holm | Hobbyer | Genealogi | Linker | Gjestebok | Søk  

Ship Index

Gjestebok-beskjeder, Side 9 - fra jan.-2010

De eldste beskjedene begynner nederst på siden. E-post-adresser blir utelatt for å unngå Spam, men kan skaffes.

For å lese beskjeder fra 2000 til og med 2002, og for å legge inn beskjeder, gå til hoved-boken.
For å lese beskjeder fra 2003, gå til Side 2.
For å lese beskjeder fra 2004, gå til Side 3.
For å lese beskjeder fra 2005, gå til Side 4.
For å lese beskjeder fra 2006, gå til Side 5.
For å lese beskjeder fra 2007, gå til Side 6.
For å lese beskjeder fra 2008, gå til Side 7.
For å lese beskjeder fra 2009, gå til Side 8.

-------------------------------------------------
12. mars

Fra: Ingjerd Yousef

Forliset av Havbør

Takk for interessant forum som jeg kom over ved en tilfeldighet. Jeg vil gjerne få gjøre oppmerksom på at min morfar INGVALD Hoff, stuerten på Havbør, er feilaktig regisrert som INGOLF Hoff. I minnehallen i Stavern er hans navn også feil.
Det er første gang jeg leser beskrivelsen av torpederingen. Det eneste jeg visste var at de holdt på med å redde folk da det smalt.

Med vennlig hilsen
Ingjerd Yousef

Her er siden min om Havbør.

-------------------------------------------------
4. mars

Fra: Turid Blomquist

Bilde foran båten M/T Fjordaas

Vil fortelle deg at mannen i kapteinuniform til venstre ved siden av din far er Peder N A Saltnes. Han var min onkel. Han var født 26.06 1898.

Bildet som nevnes her står på siden min om Fjordaas.

-------------------------------------------------
21. febr.

Fra: Tone Ruud

M/S Benjamin Franklin

Min farmors bror var fryseingeniør på M/S Benjamin Franklin under den annen verdenskrig.

Hans navn står oppført i Minnehallen i Stavern.

Hans navn er:
Ludvig Aimar P Johannsen
og ikke Johnsen som det står på crewlisten her.

Hyggelig om det ble rettet.

Med vennlig hilsen

Tone Ruud.

Her er Benjamin Franklin

-------------------------------------------------
17. jan.

Fra: Øivind Engen

Besseggen

Jeg mønstret på Besseggen som 18åring i 1965 i Long Beach for et år. Hadde det kjempefint. Kunne vært artig og hørt litt fra noen av mannskapet som jeg seilte sammen med opp og ned langs vestkysten av Amerika, fra Sandiego i sør til Osean Falls i Canada i nord. Søsterbåten Rondeggen så vi bare 1 gang så vidt jeg husker. Den gikk samme farta. - Jeg er også nyskjerrig på hvilken "skjebne" Besseggen fikk.

Dekksgutt

(Øivinds adresse kan skaffes).

-------------------------------------------------
16. jan.

Fra: Martita Lien

St Martita/Golar Martita

Har fått mitt navn etter St Martita som min far, knut Lien, Tvedestrand, seilte på. Kontaktet Golar for å få litt info om historien til skipet. Fikk da bl.a. linken til deg. Blir imponert over hva du har av opplysninger og hvordan du har bygd opp all denne info. Ser at "Martitabåten" som jeg alltid har kalt den, har endret navn i løpet av sin levetid. Navnet er ikke det mest vanlige i Norge, noe som har resultert i at det har blitt mange varianter av navnet. Marita og Martha er gjengangere. Jeg har et kjempeflott silkemaleri av ST Martita, som er laget i Yokohama, Japan i 1961. Er det noen som har bilder av Martita?

Golar Martita er nevnt på denne siden.

-------------------------------------------------
14. jan.

Fra: Freddy Christiansen

D/S GRANFOS-D/S VESTFOS

Ship ohoy!!!
Mitt navn er Freddy Chrisitansen og bor i Arendal. Min bestefar var maskinist på båtene D/S Vestfos og D/S Granfos hans navn var Ingvald Christiansen. Jeg har to malerier av båtene som er malt i 1917. Hvis du vil så kan jeg maile bilder av dem. Send meg din mail så sender jeg. Takk for en flott side, jeg fant begge båtene der og det er ingen tvil om at det er de båtene.

Hilsen
Freddy

Her er Vestfoss og her er Granfoss.

-------------------------------------------------
10. jan.

Fra: Leif Krogh Nilssen

Ole Jakob

Hei !
Min morfar Leif Christian Krogh var kaptein på Ole Jacob. Denne båt var på reparasjon på Gøtaverket i tidlig i 1940. Den hadde fått bauskader etter en kollisjon i en brygge. Min mor som lever enda sier det var i Arendal. Kattegatt var minelagt, men min morfar tok ut båten fra verftet da man var redd for at Tyskland kunne ta den. Tiden stemmer bra da det av skipsseilingene du har fremskaffet går frem da den seiler fra Brisbane 20. mars 1940. Min morfar fortalte meg for 35 år siden at de var i Tysk/japansk varetekt en stund, men hvor lenge vet jeg ikke, han kom til USA og videre til England hvor han jobbet for Norsk Handelsflåte/marine. Jeg har bilde av ham i London sammen med Kong Haakon. Har også bilder av Ole Jacob på Gøtaverket, disse kan skannes hvis de har noe historisk verdi. Hvis andre som har forfedre som var mannskap på Ole Jacob og vet hva som skjedde med alle i Kobe vil jeg gjerne høre det.

Se Ole Jacob

-------------------------------------------------
7. jan

Olsvik

Hindanger 11. sept. 1942

Virkelig et svært imponernde arbeid du har lagt for dagen! Jeg husker fra min sene barndom at det var spennende da min farfar (capt. Olsvik) fortalte den tragiske historien om torpederingen.

Her er Hindanger

-------------------------------------------------
3. jan.

Fra: Terje Christophersen

Feil etternavn

Jeg ser i oversikten for overlevende på Balkis at min farfar Otto Christophersen har fått stavet etternavnet med "ff".
1st Engineer
Otto Christoffersen

(Her er siden min om Balkis).

-------------------------------------------------
2. jan.

Fra: Lasse Jahnsen

M/S Santos

Leif Kjønnerød var 1. styrmann på "Santos" da den sakk under krigen etter 1/2 kollisjoner/torpedering i konvoi. Født 1910 i Tønsberg. Hadde seilt i Ivarans rederi fra ca.1928. Gift i 1941 i Baltimore med en skotsk jente. Etter krigen skipper for Stockard & Co. I 1948 forlot han Norge og seilte som skipper for Empress Honduresia (eiet av The United Fruit & Co) inntil han døde i 1967. Ble amerikansk statsborger i 1952. Var stasjonert på Cuba i 8 år fram til Fidel Castro overtok i 1959. Senere bosatt i Statene.

Relevant i forhold til "Santos" er følgende utdrag i brev dat. 3. mai 1954 Banes, Oriente, Cuba til sin barndomsvenn Fridtjof Jahnsen (min far) i Tønsberg:
".... Som du husker reiste jeg ut som 2den styrmann med "Lisholt" til Ivaran. det var min paaskjønnelse fra dette rederi for den tjeneste jeg hadde gjort selskapet under krigen, ikke bare aa ha seilt hele tiden for selskapet men ogsaa gjort mitt lille til at Ivaran fikk baaten "Alf Lindeberg"som de fremdeles har. Men det var vel ikke annet aa vente efter den rapport som antagelig "Stor-Admiral_Kaptein" Mons Augestad fra Drammen sente til rederiet om mig efter krigen. Noen ganger er man desverre saa uheldig aa komme sammen med det vi sjøfolk kaller real son of beaches, derfor hadde jeg ingen skrupler da jeg spilte dem ett trikk i New York. Som du vet hadde jeg 18 maaneders kontrakt og bare noen maaneder paa "Lisholt". Den eneste vei til aa bryte en kontrakt til sjøss er enten aa bli syk eller gjøre sig umulig. Syk ville jeg nødig spille, men jeg lurte dem allikevel. Da baaten skulde gaa fra Philadelphia til N.Y. kjøpte jeg mig en klunk. Jeg hadde 18 til 4 vakta som 2den styrmann, saa rett før styrmann kom paa brua kl. 4 om morran før N.Y. tok jeg en god klunk med whisky i munden og vasket truten godt med whisky saa jeg var sikker paa at jeg luktet av brenvin. Dette vilde bli rapportert øieblikkelig til kapteinen som hensikten var at 2den styrmann luktet av brenvin. Alt gikk som planlagt og Damsleth i N.Y. fikk det litt kjedelige opdrag og fortelle mig at rederiet helst saa at jeg tok en ferie, til hvilket jeg ikke argumenterte. Derfra kom jeg inn i United Fruit og der behøvde jeg ikke brenvin. Jeg stod mig godt med de karene. ....."

Kjønnerød var i den cubanske byen Banes da Castro tok makten i 1958/59. I brevet datert Banes 11. januar 1959 til Fridtjof Jahnsen siteres:
Godt nytt aar; fred paa jorden includert Cuba og takk for julekortet deres. Ser du skriver den første sneen kom til gamlestaden den 7. desember ifjor. Dere slaar oss der, men saa kan vi fortelle at vi har oplevet revulosjon som i for sig vel er litt utenom det vanlige i Tønsberg og omegn. .... Joda, vi har det fortsatt bra. Litt braaget var det en tid. Endel skjyting og slikt. Var en ute efter mørket var en ikke sikker paa at hue satt lenger der det skulde sitte, men det gikk det ogsaa. Banes datt som en dritt naar "karane fra skauen" først gikk paa. Haar og skjegg rakk ned paa magan men du verden for redskap de hadde og slaass med. De mest moderne vaapen og alt gikk ordnet for sig. Da de gikk paa falt den ene byen efter den andre fort og presidenten, og hans drabanter hadde akkurat nok tid til aa faa med sig sine millioner og komme sig ut. Nu kan de vel sitte trygt over i Santo Domingo og spille fem øres kuler med sjelve sjefen over der; han som er doktor generalissimo. Der har de jo støveren fra Argentina ogsaa, Peron. .....".

Santos står omtalt på denne siden.


  Hjem | Odd Conrad Holm | Hobbyer | Genealogi | Linker | Gjestebok | Søk