1.
Tett under Husefjellet
ligger en gammel gård
-vi her i Hetlandsslekten
kaller den gården vår.
|
2.
Her er det bakker blide
som heller så fint mot sør.
Rundt om er kjelver vide
som fedrene ryddet før.
|
3.
Her gikk de og kvatte ljåen
mens duggen var morgenfrisk.
Og der ned'i Hetlandsåen
fôr unger og fanget fisk.
|
4.
Når solen Ristødne delte
og skuggen i to den skar,
da skulle de alle vel vite
at middagen ferdig var.
|
5.
Og når der kom skugge i fjellet
helt frem under Långeto,
da kunne hver gjeter fortelle
at nu var det nun å få.
|
6.
Steiner og trær og busker
takker oss glad for sist.
Tydelig nu vi husker
alt det vi før har visst.
|
7.
Og midt her hjemme i gården
der står den gamle bjerk,
den grønnes så fint om våren,
er velvokst og stor og sterk.
|
8.
Ja tettvokst og tung i vekten
er Bjerken i gården vår,
og karer av Hetlandsslekten
et lignende skudmål får.
|
9.
Først fortelles om Hadvar
som hit ifra Gjesdal kom.
I spøk såvel som i alvor
den karen ryddet sig rom.
|
10.
Gjætere oppe fra Svihus,
som ofte til Hetland så,
laget et stev om Hadvar,
det skal du få høre nå:
|
11.
"Han Hadvar med den høge nakkjen,
han stod og kvatte og slo i bakkjen.
Og kom så soli litevetta op,
så fekk han 'kje av ein einaste topp,
og kom så solo litevetta tè,
så sette Hadvar seg beintfram ne'."
|
12.
Hadvar var sprek og spretten
helt til de gråe hår.
Det fortelles i ætten
om da han var otti år,
da gikk han fra Hetland til byen
en dag, blir det fortalt.
Tilbake bar han på ryggen
en hele sjeppe med salt.
|
13.
Han må ha vert lett på foten,
om det er det ingen tvil.
Den gang var det ikke blitt moten
å kjøre til byen i bil.
|
14.
Og Lars hette sønnen te' Hadvar,
han var også goe te' stå;
men når han var inne i stuen,
han helste i sengen lå.
|
15.
Og Lars han var seine i starten,
og tenkte sig lenge om,
men kom han så først på farten,
ja, da kom han godt når han kom.
|
16.
Han hugde sig skjæker i skogen,
en gang han var godt i lag,
og kjørte til Sandnes med kjerren
i dugnad den samme dag.
|
17.
Han bygde og "Larsa stedle"
-en kvern av eget slag.
Steiner og gamle "hedle"
viser oss plassen idag.
|
18.
Det sies at Lars og kvernen
var noe helt for sig sjøl.
Når Lars malte kornet to ganger,
ja, da fikk han måtelig mjøl.
|
19.
Og Lars han fikk sig sin kvinne,
Malena, det hette hun.
Te' kare og spøte og spinne,
da var hun et virkelig funn.
|
20.
De strevet så trofast sammen
på Hetland disse to.
Det ble både liv og gammen,
og lykken var alltid go.
|
21.
I stuen blev nokså folksamt,
og trangt på det vesle golv.
Når alle de små var inne,
da manglet det en på tolv.
|
22.
Seks blev til tett voksne karer,
og jentene fine var fem.
Fulle av liv og livsmot,
drog de ti ut fra sitt hjem,
|
23.
og den som tok arv etter faren,
det blev han Torger nå.
Han dyrket og forbedret garden,
og var dertil smed attepå.
|
24.
Store og sterke og røe,
og alltid i godt humør.
Slik skildrer de gamle han Torger
som bodde på Hetland før.
|
25.
Han bygde sin egen smie,
og lagte sin egen belg.
En gang han hadde go' tie,
sø fôr han til Høle en helg.
|
26.
Han hadde en hest som var gråe,
og litegrann sta og vill;
men Torger var alltid grove
å få denne hesten til.
|
27.
Med Hølekirken en søndag,
det kom frem en Hølebu
og sa omtrent så til han Torger:
du æ grove på belgane du.
|
28.
Han Torger ble gift med Gurina
som var ifra Høga-Nordland.
En store flokk friske barn,
det fikk hun isammen med ham.
|
29.
På heien her lenger inne,
fikk Rasmus sin egen gard
og konen som Rasmus fikk sig,
Gurina fra Vølstad var.
|
30.
Rasmus han var skomaker,
og dertil god spillemann.
Mangen en slott på felen
fikk folk her i dalen av ham.
|
31.
Og Rasmus han drev sin vandel
og reiste til byen med kjyr,
og inn under samme handel,
kom sauer og andre dyr.
|
32.
Og litt lengre vest på gården,
der bodde Kristian.
Han blev så glad i na' Gundhild,
og hun fikk han siden til mann.
|
33.
En flokk, friske frodige barn
kaldte 'na Gundhild for mor.
De lignet også på faren-
den slekten blev sterk og stor.
|
34.
Rakel fikk Erik fra Vølstad,
og bodde på Skruds Eigeland.
Lene fikk Ingebret Nordland,
og bodde i Høle med ham.
|
35.
Halvard blev gifte meg Inger,
og flyttet til Oftedal,
var ulik de andre i slekten,
helst skranten og tynn og skral.
|
36.
Halvard han døde tidlig
og enken blev gift igjen.
Nu var det broder Fredrik
som var blitt hennes venn.
|
37.
Gabriel han fikk Serina
som var ifra Åreskjold.
Datteren deres, Maria
var riktig i lykkens vold.
|
38.
Hun har vært ute i verden
og sett både stort og smått,
og ellers har hele ferden
artet sig meget godt.
|
39.
Guri fikk John Thanke Sviland,
en mann som var kjent og stor.
Maria blev gifte til Skruds Eigeland
og blev der en lykkelig mor.
|
40.
Den yngste av hele flokken
var store Martin, du vet.
Han lignet på Hetlandstypen,
var tettvokst og tykk og fet.
|
41.
Rødlett og frisk og fine,
full av humør og skjemt,
lette på foten som hine,
når Rasmus sin fele var stemt.
|
42.
Martin bodde på Espeland
og flyttet siden til by'n,
hvor han drev høkerhandel
med kaffe og mjøl og gryn.
|
43.
Barneflokken var store,
de kom sig i verden frem.
Det fører for vidt å prøve,
å regne opp alle dem.
|
44.
Men når vi er samlet til stevne
på fedregården her,
da vil vi vise og nevne
han Luther som dere ser.
|
45.
Velkommen til Norge, Luther!
Velkommen til Hetland her!
Hils dine egne gutter
når du over havet drar!
|
46.
Det gleder oss alle her hjemme
når slekten vår kommer frem.
La oss da aldri glemme
de som drog ut fra sitt hjem.
|
47.
Og de som nu bor her hjemme,
de skal ha takken vår,
fordi vi fikk lov til å komme
til stevne på fedrenes gård.
|
48.
Du Martin og du Kristina,
takk skal dere ha!
Og takk til alle de hine,
som stevnet sin stemnig ga.
|
49.
Og bjerken her hjemme i gården,
blev plantet av gamle Lars.
Den grønnes så fint om våren
om nu den er noe til års.
|
50.
Stammen er tung i vekten,
og kraftige grener den har.
Slik står også Hetlandsslekten
og vokser fra år til år.
|