"Det er vel kanskje ikke så svært mange av Menighetsbladets lesere som i dag vet at vår nabobygd, Hegra, engang hadde en mann som hette Conrad Lauritz Holm. Han var en fattigmanns-sønn i likhet med så mange andre, født på plassen Holmstrø den 17. februar i 1881 og død på Meråker Sykehjem 6. januar 1943. Han ligger begravet på Hegra Kirkegård. Det som særpreget denne mannen var at han i vuggegave hadde fått utpregede dikteriske evner, og hans kjæreste beskjeftigelse - især i de yngre år - var å skrive sanger og dikt. Han var gudbenådet i den retning, og det han skrev vitnet om at her slo et hjerte som både var rikt og varmt. Avholdssaken hadde i ham en ivrig forkjemper. Han oppnådde såvisst ingen stor berømmelse som dikter. Det gjør nemlig ingen som skriver dikt, men i det lille han ga ut på eget forlag, øynet man en begavelse som under andre forhold ville ha nådd langt - ja, meget langt. I sin diktsamling "Heimlokk" som kom ut i 1909, skildrer han barndomshjemmet på Holmstrø i et dikt som han kaller 'Et hjem'. Diktet bærer bud til så mange unge også i våre dager, og vi skal gjengi det her:" (Se også Conrads dikt "Vaar" og link til bilder av Conrad og foreldrene under Index for bilder).

ET HJEM
Mel.: Vermlandsvisen

Et hjem, det er det bedste som eies kan paa jord,
for noget jeg det bort ei vilde bytte,
endskjønt det er for verden en stille, ukjendt krog,
og stuen er en liden ringe hytte.
De kjære minder kalder saa blidt fra livets vaar,
saa lyse og saa friske i min erindring staar,
tilhvisker mig nyt mod, - gjør stærk min vilje.

Paa denne plet jeg fødtes, min vugge stod engang,
jeg legte glad i spæde barnedage;
her sad jeg trygt og jublet paa elskte moders fang,
og viste ei av sorger eller plage,
da far og mor de strævet for os, mens vi var smaa,
vi maa dem ei forlade i deres alder graa,
naar de gaar træt og kræfterne vil svigte.

Hver søn og datter, alle, vær god mod far og mor,
den tid vil komme, da de ere borte.
O, glæd dem, mens de lever, med smil, med venlig ord
gjør deres dage lys - de er saa korte.
Paa al din færd i livet glem ei det fjerde bud,
av ham, som budet gav os, du lønnes skal tilslut,
dit land, dit hjem dig blive skal til glæde.

VAAR
Av Conrad Lauritz Holm
Fra boken Heimlokk utgitt i 1909.
I've translated this poem into English

Sjaa no hev me atter den angande vaar,
aa, kor det grønskas, sjaa hemmeln er klaar.
Lauvet det spretter og graset det gror,
soli ho lettar og fugl kveld i kor.

Vaaren oss møter kvar helst me oss snur,
staren hann plystrar so glad ved sitt bur,
bonden hann pløgjar sin aaker og saar,
tidi lyt nyttas fyr no hev me vaar.

Tidi lyt nyttas med enn det er vaar,
skal me faa hausta av sædet med saar;
alt som skal mogna til frugt hev si tid,
difyr me vaaren lyt bruka med id.

Menneskjalivet hev ogso sin vaar
fagrast so er dei og ungdommens aar,
difyr dei dagarne bedst me lyt bruka,
skal me i framtidi finna vor lukka.

Daa hev me og von um at hausten vert god,
naar alt som hev vyrdnad fær festa si rot
i ungdoms hjarta og godt verta verja
so deim et tidarnes stormar fær herja.

Sæl kvar ei kvinna og sæl kvar ein mann,
som til godt yrke si kraft gjeva kann.
aat haustmannen skal det daa verta tillags,
naar aakren stend fager med fullmogna aks.

SPRING
By Conrad Lauritz Holm
Published in his book "Heimlokk" in 1909
(I translated this for my son for his High School graduation Year Book in 1993).

Again the fragrant spring is here,
Oh, see the green hills, the sky so clear,
the sprouting foliage, the grass that grows,
the sun climbing higher, the birds filled with song.

Spring surrounds us wherever we roam;
the starling whistles so gaily by his home,
the farmer his fields will plow and sow,
mustn't waste time, spring is here now.

While spring is still here great effort we must show
to reap a good harvest from the seeds we sow.
All growing things need time to bear fruits
that is why spring we wisely must use.

The life of man has its own green spring,
the freshness of youth is a beautiful thing.
These are the days we must use with great care
to build a good future and find happiness there.

Then we can hope our autumn (harvest? double meaning)will be good;
if things of value have a chance to take root
in our young hearts, and are guarded there,
the storms of time we need not fear.

Blessed each woman and blessed each man
who for a good profession has an able hand.
The harvesting will be a happy chore
when the fields are vibrant with golden corn.

The meaning of the last two sentences is not completely accurate.
I believe what he means is that the good Lord, "The Harvester" (haustemannen),
will be pleased with the man whose "fields are vibrant with golden corn",
but it was hard to get it translated that way.


Back to my main pages in English:

Home | Odd Conrad Holm | Hobbies | Genealogy | Links | Guestbook | Search