Hjem | Odd Conrad Holm | Hobbyer | Genealogi | Linker | Gjestebok | Søk |
Av Michael Holmboe Meyer
Diktet er blitt oversatt til engelsk av Ebba Haslund - se link øverst til venstre.
Se dessuten dikt om krig skrevet av sønnen min (på engelsk) under Mitch's Poems.
Han lå på en benk i parken
eide slett ingen skam.
Tomflasken blinket på marken
her tok han sin siste dram.
Han seilte hele krigens tid
et livsfarlig spennende spill.
Fredens frynsete kompromiss
det fikk han jo aldri til.
I fredstidens første dager
da var det hele så lett.
Da var det ingen som klaget
selv om han drakk litt tett.
Midt i all jubelrusen
all ting så høytidsstemt
med helter som talte i tusen
ble lett nok en sjømann glemt.
Så gikk det slik som det måtte
her fantes det ingen pardon.
Staten var rause og flotte
og gav ham en liten pensjon.
Drakk han da for å glemme
fordi han ikke forstod:
Han hørte ei lenger hjemme
i landet han gav sitt blod.
Godtfolk hvisket og sukket
og sa seg helt uten skyld.
Politiet tok ham og lukket
ham stadig i fengsel for fyll.
Det var ingen hjelp og finne
forståelse intet sted;
En krig kan man alltids vinne -
men hvordan beseirer man fred?
De løftet fra benken i parken
den utslitte døds stive kropp.
Da falt det noe på marken:
En medalje med baksiden opp.